Allemannsretten forklart: Friheten til å bruke norsk natur

I Norge har vi en unik luksus som vi ofte tar for gitt: Vi kan gå, sove og plukke bær nesten hvor vi vil. Men vet du egentlig hvor grensen går mellom din frihet og grunneiers rettigheter? Her er alt du trenger å vite om allemannsretten.

Forestill deg at du må betale inngangspenger for å gå en tur i skogen, eller at det er gjerder rundt alle fjelltopper. I mange land er dette virkeligheten, men i Norge har vi allemannsretten.

Denne retten er nøkkelen til vårt friluftsliv. Den gir deg lov til å ferdes fritt i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Men friheten kommer med en viktig betingelse: Du skal opptre hensynsfullt og varsomt. En enkel huskeregel er «sporløs ferdsel» – naturen skal forlates slik du fant den.

Det viktigste skillet – Innmark vs. Utmark

For å forstå hvor du kan gå, må du forstå forskjellen på innmark og utmark. Dette skillet er selve fundamentet i Friluftsloven.

Innmark er områder hvor det er aktivitet som gjør at din tilstedeværelse vil være til bry. Dette inkluderer:

• Hustomter og hager
• Dyrket mark (åkre, eng, kulturbeite)
• Gårdsplasser
• Industriarealer

Her har du som hovedregel ikke lov til å ferdes uten eiers tillatelse.

Utmark er «alt det andre». Dette er skog, fjell, myr, hei og kystområder. Her gjelder allemannsretten fullt ut, og det er her vi leker, trener og hviler.

Sove ute – Telt og hengekøye

Drømmer du om å våkne til fuglesang? Du kan sette opp telt eller henge opp hengekøye i utmark, så lenge du følger to hovedregler:

1. Avstandskravet: Du må være minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. Dette er for å sikre privatlivets fred for de som bor der.
2. Tidsbegrensning: Du kan ligge inntil to døgn på samme sted. Ønsker du å bli lenger, må du spørre grunneier.

Unntak: Er du langt fra folk, som høyt til fjells, gjelder ikke to-døgnsregelen. Da kan du bli så lenge du vil, så lenge du ikke skader terrenget.

Bål og grilling

Ingenting er som kaffelukt fra et bål, men her er reglene strenge for å unngå skogbrann.

Det generelle bålforbudet gjelder fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det i utgangspunktet forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Dette gjelder også engangsgriller.

Men, det finnes unntak: Selv i forbudsperioden har du lov til å tenne bål hvis det åpenbart ikke kan medføre brann. Typiske eksempler på dette er:

• Når det ligger snø på bakken.
• Etter svært langvarig nedbør (når skogbunnen er gjennomvåt).
• På sandstrender i god avstand fra vegetasjon.
• På godkjente og tilrettelagte bålplasser i kommunen.

Viktig om tørke: I perioder med ekstrem tørke kan kommunen innføre totalforbud. Da gjelder ingen unntak – selv ikke på godkjente bålplasser eller din egen hagegrill enkelte steder. Sjekk alltid yr.no for skogbrannfare før du tenner opp. Husk at du som tenner bålet alltid har det fulle ansvaret, uansett årstid.

Høsting – Bær, sopp og fiske

Naturen er et stort spiskammers som er åpent for alle.

Bær og sopp Du kan plukke bær, sopp og blomster fritt i utmark. I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) er det imidlertid en særregel for multer. På såkalt «multebærland» kan grunneier forby plukking hvis området er inngjerdet eller tydelig merket. Men selv her har du alltid lov til å plukke multer som du spiser på stedet!

Fiske

• I sjøen: Her er det fritt fiske for alle med stang og håndsnøre.
• I ferskvann: Her må alle over 16 år kjøpe fiskekort. Barn og unge under 16 år fisker gratis i ferskvann i perioden 1. januar til 20. august (unntatt i lakseførende elver).